fredag 16. april 2010

Fahrenheit 9/ 11





Fahrenheit 9/11(2004) er en amerikansk dokumentar film som er produsert av Michael Moore. Dokumentar filmen retter med kritiske blikk på president George W. Bush, krigen mot terrorisme, og hvordan invasjonen av Irak ble framstilt av amerikanske medier.

Michael Moore fremstiller George W. Bush som en person som er mer opptatt av golf, penger og sine ferieturer istedenfor fred og landets beste. Gjennom hele filmen fremstiller Moore Bush som en person som aldri burde ha vært president, men som ble det på grunn av faren hans og vennekretsen. Flere scener viser Bush som en president som ikke har en anelse om hvordan ting skal gjøres og handles og prioriterer heller ferieturer fremfor fred i verden.

Klippingen i filmen ligger med en baktanke: fremstille Bush på en negativ måte. I filmen ser vi som regel bare klipp der Bush ikke har en anelse av hva som skjer og ikke aner hva han skal gjøre. Han har rett og slett ikke kontroll, og det får Moore svært godt frem ved hjelp av lange scener. Når Moore snakker om terrorangrepet skjer klippingen raskt. Det får frem en dramatisk stemning i forhold til raske klipp når Bush er på alle ferieturene sine og koser seg med golf. Klippingen av Bush viser en helt annen side av han og dette gjør at det hele blir komisk. Bush som en som bryr seg mer om sitt eget beste enn landets beste er kanskje ikke sant, men på grunn av klippingen i filmen er det dette inntrykket vi sitter igjen med og gjør at de fleste folk kjenner han som en slik person.

Musikk forsterker allerede budskapet vi har av Bush fra før av. Bruk av humoristisk cowboy musikk og felemusikk når Bush snakker, gjør noe dumt eller viser ferieturene hans får han til å virke svært useriøs og forsøker kanskje å hindre at president George W. Bush blir gjenvalgt som president. Når Moore viser de dramatiske scene av drepte soldater og angrepet på World Trade Center blir musikken svært dramatisk og trist som med en gang skaper en seriøs og alvorlig side av saken.

Moore spiller mye på følelsene til mottakerne i filmen. Et eksempel på dette er når en kvinne gråter over sin sønn som døde i Irak og flere pårørende som ikke finner igjen sine familiemedlemmer etter angrepet på World Trade Center og de etterlatte i samfunnet. Dette er bruk av patos og får i gang mottakerne sine følelser og tanker. Moore bruker også de to andre appellformene logos og etos. Logos bruker han når han legger frem krigsrapporter som har blitt endret på og når han henviser til annet fakta. At filmen har vunnet en Oscar og en vant Gullpalmen som er den mest prestisjebetonte prisen som deles ut under en festival i Cannes, gir filmen en troverdighet.

Fahrenheit 9/ 11 er regnet som en dokumentar film og oppfyller kravene innenfor denne sjangeren. Det er virkelighet, men filmen viser bare en side av saken og får mottakerne bare inn på negative saker. Moore stiller seg ikke nøytral og blir mer subjektiv enn objektiv som gjør at det er litt vanskelig og karakterisere det som en ekte dokumentar film.

http://39escalones.files.wordpress.com/2008/07/931054fahrenheit-9-11-posters.jpg
http://www.jesus-is-savior.com/Evils%20in%20Government/911%20Cover-up/fahrenheit-911-bush_just_sat_there.jpg

mandag 1. mars 2010

Leseteori



''DET RØDE GARDIN'' (novelle, 1899), Amalie Skram

Historisk- biografisk metode:

Amalie Skram var en naturalist som provoserte med sine skildringer som egentlig skulle skjules for samfunnet. Amalie Skram skrev om fattigdom, seksualitet og moral. Hun var også svært detaljorientert, pessimist og opptatt av arv og miljø og sin tro på fremtid.

Den røde glorete gardinen ble sett på som djevelsk og knytta til seksualitet og den er et frampek på kvinnens død senere i novellen. Amalie Skram har skrevet ''Karens jul'' som også handler om død og fattigdom.


Nyhistorisme:

''Det røde gardin'' og ''Karens jul'' er tekster Skram har skrevet og som kan sammenlignes med tema og miljø. Begge handler og fattigdom, død og utspiller seg i fattige kår.

Når det gjelder kvinnesyn i '' Det røde gardin'' ser man at kvinnen fortsatt har respekt for mannen og kvinnens posisjon har en dårligere rang enn mannen.

Det fortelles ikke noe om rettssystem i ''Det røde gardin'', men Amalie Skram skriver noe om dette i ''Karens jul''.


Nykritikk:

''Det røde gardin'' er en novelle hvor det har blitt brukt virkemidler som frampek, gjentakelser, mange skildringer og bruk av adjektiver for å beskrive. Kvinnens oppførsel har også en stor rolle i novellen. Novellen er kronologisk og alt skjer under kort tid, som gjør at vi får vite mye på et kort tidsrom og den tar også opp kristelige temaer.

Språket i novellen er veldig pent skrevet, som gir et inntrykk av at de er av god klasse. Språket viser også respekt, fordi de snakker pent og henvender seg til personer ved bruk av høflig form.


Reader-response:

''Det røde gardin'' åpner opp for mange tolkninger. Man kan tolke den seksuelt eller som en hverdagssituasjon. I tekstene som Amalie Skram skriver må man ofte lese mellom linjene for å forstå budskapet, og da oppdager man at det kan ligge en annen mening bak budskapet hun sender ut. Alder kan ha noe å si for tolkningfellesskapet. Samtidig som arv og miljø spiller også en rolle for hvordan man tolker teksten.

Ida N og Nina

mandag 15. februar 2010

La oss reflektere over det vi har lært!

Nå har vi en periode jobbet mye med tekst, men hva er en tekst? De fleste vil tenke på den skriftlige teksten, den teksten vi til daglig leser i avsier, blader og bøker. Men en tekst består ikke bare av skrift. En tekst er satt sammen av flere tegn som er vevd sammen til en lengre sekvens. Dette kan opptre i musikk, film og i tale. De er satt sammen av mange små biter i form av bokstaver, lyder og bilder som sammen utgjør en større sammenheng og som danner grunnlaget for en mening.

Vi har også jobbet med sammensatte tekster, og det vil si at vi har ulike teksttyper som har blitt knytt sammen. En film er et godt eksempel på dette. Her har vi musikk, tale, skrift i tillegg til bilde som beveger seg over lerretet. Men det som kjennetegner sammensatte tekster, er at de kombinere ulike teksttyper og at de spiller på ulike modi (musikk, effekter, tale).


''Thriller'' er et eksempel på sammensatt tekst. Her kombiner Michael Jackson dans, sang,ulike musikksjangre og drama.

Vi har også vært innom et kapittel som handlet om tekst og samfunn. Her har vi blant annet snakket om tekstuell kontekst hvor vi svingte innom temaet ordnivå. Ordnivå vil si at vi må ha en viss kunnskap om språket som er i bruk for å forstå de ulike tegnene og orda i en tekst. Et ord kan ha flere betydninger, men da trenger vi den kunnskapen om språket for å forstå meningen til ordet, slik at det ikke blir misforståelser. Ordbruken og uttrykksmåter ligger også under temaet ordnivå. Flere ting kan uttrykkes på ulike måter og med ulike ord. Menneske som blir oppfatta som
''terrorist av noen, vil for andre ha betydningen frihetskjemper''.

Noe spennende og interessant vi også har vært innom er sampling. Det innebærer at man kopierer ut en liten bit fra en allerede eksisterende låt, og bruker den som utgangspunkt for en ny låt. Det har blitt mer vanlig de siste årene å skape en en helt ny musikk ved bruk av sampling. Blant annet har artiser som Madonna, P Diddy, og The Baseballs hatt store suksess med sampling. Noen bloggere har også tatt i bruk samling ved at de tar tittelen på en sangtekst og bruker den som overskrift og til å beskrive hvordan dagen er, eventuelt blir.



''Hung up'' av Madonna fikk en stor suksess som var basert på et sample av ABBAS ''Gimme gimme gimmme''.

mandag 21. desember 2009

Ikke-verbal kommunikasjon

''Himmelblå- Roy på date''

Roy drar ned til baren for å dra på en date. Man kan allerde se når han kommer inn i baren at han har en veldig spent og usikker holding, men prøver å virke tøff og slår seg fort ned med et glass munkholm. Etter en stund kommer Monica inn. Monica er en gammel kjenning fra barneskolen og de får fort kontakten, og Roy finner fort ut at det er Monica som er hans date. Når han finner ut dette ser man på ansikts uttrykket(mimikken) at han er svært overrakset, mest skremt og lurer på hvorfor han gjør dette, men prøver å smile og virke glad. De har jo ikke sett hverandre siden barneskolen.

Roy sender også ut ikke-verbal signaler, som utseende, klær og farger. Både utseende, klærne og fargen på buksa og jakka sender ut at han er ensom, trenger oppmerksomhet og at han er en skikkelig ungkar, slik jeg ser det, mens han vil kanskje få frem at han bra med penger og tar vare på seg selv.

fredag 20. november 2009

'' Det siste måltid''


I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.

Bildet er tatt fra: http://www.puzzlehouse.com/images/webpage/lastsupper3000.jpg


Nina, Christoffer og Ida

Matkultur



Mat er en viktig del av kulturen våres og definerer oss enkeltpersoner og sier hvem vi er. Trøndere forbinder man med maten sodd, krabber på Sørlandet og kjøttkaker på Hedmarken. Våre mattradisjoner er med på å forme oss som personer og er en viktig del av vår kulturarv, men vi nordmenn skal ikke legge skjul på at vi blir inspirert av resten av verden. Vi putter gjerne litt krydder og piffer opp maten med litt ingredienser og andre retter fra verden. Mange turister legger vekt på naturen, hva naturen har å tilby, men noen kommer også hit bare på grunn av maten og det er da de sier man virkelig får oppleve hva Norge har å tilby, men det finnes ikke noe bedre enn å spise mat ute i naturen!

Hjemme er det viktig å spise de tradisjonelle rettene som, kjøttkaker, fårikål og fisk, men vi er også opptatt av å prøve ut andre matretter fra andre land og mikse og piffe opp maten med ulike kryddere og retter fra rundt omkring i verden, som de fleste nordmenn gjør. Pizza, indisk mat og fisk fra Lofoten ligger noen ganger på tallerken hjemme, men alle faller ikke alltid like godt i smak. Men man merker fort når man er borte, kanskje i utlandet at man savner de klassiske og tradisjonelle rettene som er hjemme. Har man vært borte fra mamma sine gode kjøttkaker en stund er savne stort, og det sier noe om hvor viktig mat er for vår kultur.

Vennene dine er med på å påvirke deg når det kommer til mat. De kan anbefale en god rett som ikke er fra Norge og dele sine erfaringer fra matveien. Med i dag er det mer vanlig blant vennene mine og ungdommer generelt å dra å kjøpe seg en kebab enn å kjøpe noe som er typisk norsk. Vi er nysgjerrige når det gelder nye matretter og vi er ganske gode på å utforske hverandres forslag og erfaringer i mat-verden. Vi vil føle oss internasjonal og det er kanskje en fordel hvis vi reiser bort å kjøpe en kebab eller noe annet som ikke er så vanlig, bare fordi vi har utforsket en del på forhånd og har litt kunnskap.

Jeg husker når jeg gikk i barnehagen så hadde vi sånn internasjonal mat uke av noe slag, og det var et spesielt møte med indisk ris og en sterk gul saus når du bare var fire år gammel. Husker ikke så mye av denne episoden, men husker det var ekstremt gøy å spise bare med hendene. Det fikk man jo aldri lov til hjemme!

fredag 6. november 2009




I dette klippet er det mye innslag av humor, ironi og turtaking. Linn Skåber tar i bruk turtaking ved å heve stemmen sin og bruker kroppsspråket for å få ordet. Som å løfte hånda si og markerer at hun skal si mer. Ironi blir brukt flere ganger i løpet av klippet som f.eks, når Jon Almaas drar frem femtilappen han har i lomma for å bruke som lommetørkle når det snakkes om velstanden i verden.

Ida N, Christoffer og Nina

tirsdag 3. november 2009

På'n igjen

Nå har vi snakket om høflighet, slangord, turskifte og mye mer. Du verden, du verden.

Personlig sett kommer det an på hvem jeg omgås med og hvem jeg snakker med når jeg skal bruke høflighet. Er jeg ute med venner blir bruken av høflighet kanskje ''glemt'' litt mer, enn når jeg omgås med andre mennesker som jeg ikke kjenner så godt. Man vil jo gi et godt førsteinntrykk, men er jeg med familien varierer det litt. Hos bestemor og bestefar er det viktig å være høflig. De gamle er nøye på det med høflighet, og spesielt besteforeldrene mine. Bruker man ikke,, vær så snill'' ,,er du snill'' og lignende kan det virke avisende og uhøflig. Det gjelder også mange andre steder, men besteforeldrene mine er nøye på akkurat det.

Tror heller ikke besteforeldre skjønner noe av slangord eller turskifte, egentlig skjønner ikke jeg så mye av slangord heller, men eldre folk generelt hever nok mer på øyenbryna enn det vi unge gjør. Det er et slags hemmelig kodespråk oss imellom, så det er ikke rart andre ikke skjønner bæret av det som blir sagt. Og det er ikke rart det skaper forvirring blant folk som står utenfor. Mange av de ordene vi bruker kommer fra engelsk og vi er flinke til og snappe opp noen slangord her og der i filmer, når vi hører på musikk osv. Turskifte skjønner besteforeldre hvertfall ikke bæret av. Her snakker vi i munnen på hverandre rett som det er, og hvis vi ikke får ordet, hever vi bare stemmen litt. Det løser som regel alt, men her har nok alle litt og lære.

søndag 1. november 2009

Dagens tanker om verbal kommunikasjon

I dag har vi snakket om verbal kommunikasjon. Og verbal kommunikasjon er det muntlige språket vårt som vi kommuniserer ved bruk av ord.
Det er rart å tenke på at vi allerede som små, lærer oss ord og mange uttrykk som vi snapper opp av foreldre og andre mennesker rundt oss. Hva vi skal si for å bli forstått og hvordan vi gir uttrykk for glede, sorg og sinne. At vi har en medfødt språkevne, at det finnes en medfødt grammatikk, som den nordamerikanske språkforskeren Noam Chomsky sier, er merkelig.

Allerede som barn har man utviklet den grammatiske kompetansen som omfatter fire fagområder. Fonologi (studiet av uttale), morfologi (ord-og bøyningslære), syntaks (setningsbygning) og semantikk (betydning i ord og setninger). Eksemplet << Jeg skal ha et glass vann>> sier at du her en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og også syntaktisk (setningsbygning), morfologisk (bøyning) og fonologisk ( uttale) kompetanse. Dette høres svært komplisert og merkelig ut, og det gjør det enda mer merkelig når det sies at vi allerede som barn har lært oss dette. Den kommunikative kompetansen viser at vi vet hvilke ord vi skal bruke og hvilken måte vi skal uttrykke oss på i en bestemt setting og overfor bestemte mennesker. Vi lærer av erfaring og vi lærer av våre feil. Vi lærer hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner, og hvordan vi skal kommunisere på ulike måter for å oppnå god kommunikasjon med hverandre. Man ville nok ikke kommunisert med kongen på samme måte som med venner og nær familie, vi ville kommunisert og oppført oss annerledes hvis vi snakker i telefonen med en fremmed person.

Vi snakket også om det å lære seg språk. Lære seg et helt annet språk-fremmedspråk eller andrespråk. En ting er å lære seg morsmålet, det er ingen problem, for det går nesten automatisk, men det å lære seg et helt nytt språk er utfordrende. Det er vanligvis lettere å lære seg et språk som er fra samme språkfamilie, i motsetning til et som ikke er beslektet. Man kobler ord og uttrykk som man har hørt og brukt før og får en kobling mellom ditt morsmål og fremmedspråk. Man kan lære språk på to forskjellige måter: formelt og uformelt. Formelt vil si at man får undervisning, f.eks. et kurs, mens uformelt skjer ved at du omgås med folk som har språket som morsmål. Kanskje det er bedre å leve med de som har språket som morsmål enn å ta kurs?

onsdag 14. oktober 2009



Å leve mellom eller i to kulturer



Det kan være utfordrende å leve mellom eller i to kulturer. Hver kultur har felles språk, felles erfaringer og felles verdier er viktige elementer i kulturene, så hvis man lever mellom eller i to kulturer kan det være vanskelig å tilfredsstille begge kulturenes verdier og kunnskaper. Filmen ''East is east'' er et godt eksempel på hvordan det er å leve mellom eller i to kulturer.


''East is east'' (øst er øst) laget år 1999 er skrevet av Ayub Khan og produsert av Leslee Udwin og Alan Wands . Det er en britisk komedie hvor vi følger livet til en pakistansk/britisk familie,Khan, som bor i Manchester tidlig på 1970-tallet. Den handler om hvordan det er er å leve i og med to kulturer.


Faren George er fra Pakistan og har sine verdier og normer, men han er gift med ei britisk dame som er en total kontrast av han selv. George er svært opptatt av å oppdra sine sju barn på sine muslimske tradisjoner og regler, mens kona Ella først og fremst er opptatt av at barna skal være lykkelige. Men det er ikke lett for George når ham både må tilfredsstille kona og det pakistanske miljøet og det er heller ikke lett for Ella når hun føler hun står mellom sin mann og sine barn. Barna føler seg mest som britiske ettersom de har en britisk mor, de er oppvokst i England, britisk skole og britiske venner, men de føler de står med et bein i to forskjellige kulturer og at de har to identiteter. De vil ikke såre faren sin og gjør alt for og ikke skape noen problemer. Et eksempel fra filmen er når ungene spiser svinekjøtt, selv om faren er muslim og de vet at han ikke godtar dette. Så når de oppdager at faren er på vei hjem, kaster de alt kjøttet og sprayer med godlukt og lufter ut hele huset for at han ikke skal oppdage at de har spist svinekjøtt i all hemmelighet. Et annet er når faren har bestemt hvem de skal gifte seg med (arrangert ekteskap) svarer den ene sønnen som skal bli giftet bort: ''kanskje pappa blir fornøyd, hvis bare en av oss gifter oss''. De vil gjøre han lykkelig, men de vet begge at de ikke vil.


Barna lever også med et slags kodesett. Innenfor husets fire vegger lever de etter foreldrenes, spesielt farens regler, mens utenfor huset drar de på fester, dater britiske kvinner og gjør alt for å passe inn hos sine venner. Slik er det nok også med dagens norske innvandrere. De er vant med andre tradisjoner og skikker og skjønner ikke helt skikkene og tradisjonen som foreldrene står for. Man blir litt dratt i begge retninger. Og lever med en slags dobbeltmoral, fordi de vil ikke skuffe noen av partene. Dette gjenspeiles ofte i filmen.



Når man snakker om bindestreksidentitetene som er forsøk på å bygge bro mellom to atskilte kategorier: britisk-pakistansk og mange andre. Som i filmen så lever spesielt barna pakistansk innenfor husets fire vegger, men så fort de er ute av døra, blir de i de fleste henseender britiske. Bindestreksidentitene forutsetter at det stadig er tydelige forskjeller mellom de to kulturene det er snakk om, og i filmen kommer dette tydelig frem. Hele familien sliter litt med identitet. Man kan kanskje si at faren er klar over hva han vil og det er ingen utvei enn at barna lyder han, men utover i filmen kan man se at han oppdager at han sliter med å finne ut hvem han egentlig er og hvorfor han gjør som han gjør. Han blir rett og slett frustrert over at ungene hans har tilpasset seg den engelske levemåten så godt og dette fører til en kulturkollisjon som igjen fører til en konflikt. De klarer ikke å bli enig på grunn av den store kulturavstanden.


Når det gjelder den store kulturavstanden, kan man se dette når George og Ella snakker sammen om den yngste sønnen skal omskjæres. Det er noen guttunger som oppdager at yngste sønnen til George ikke er omskåret. George forteller til kona si at han må gjøre det, men hun er ikke enig at han trenger å gjøre det. Han har jo blitt stor, men etter skriking og George sitt siste ord i saken, kan ikke Ella gjøre noe annet enn å høre på George. Hun prøver å forstå at det er slik hans tradisjon og verdier er selv om hun ikke vil at sønnen skal utsettes for det.

Det finnes flere eksempler på fordommer og stereotypier i filmen og ellers i dag. Mange har gjort seg opp en mening på forhånd, og vil ikke være åpne for forandringer. Faren har sine tanker om hvordan det engelske samfunnet er, og har ikke alltid positive tanker om det britiske folket. En annen mann som skiller seg ut i filmen er naboen. Han har bare negative tanker om familien og driver en egen mot kampanje mot innvandrere, selv om han aldri har turt å snakke med dem, men har velger å tro på all sladder og andres meninger om familien og drar alle pakistanere under samme kam.


Utfordringene med å leve mellom eller i to kulturer er mange. Hver sin part har sine forventninger og sine ønsker, men du som person som står i mellom har kanskje ikke de samme ønskene, så da kan det bli vanskelig å velge hvilken side man skal stå på, for og blidgjøre personens forventninger. Om man skal tenke på seg selv eller personens forventinger kan by på mange utfordringer og konflikter når lever mellom eller i to kulturer og utfordringene da er mange.


Kilder: http://www.nfi.no/barnunge/filmstudieark/film.html?id=126

http://www.culturekiosque.com/nouveau/cinema/rheeastb.htmlhttp://www.screenonline.org.uk/film/id/452266/index.html
Kapittelet ''interkulturell kommunikasjon''






onsdag 9. september 2009

Hva er norsk kultur i 2009?


Det er vanskelig å vite hva norsk kultur er. Det finnes så mange ulike svar. Det er store forskjeller fra en som bor i Lofoten med kysten rundt seg, en som bor i bykjernen i Oslo og en som bor på hedmarken hvor bondekulturen er en del av kulturen. Alle har visse fellestrekk, men alle har kanskje hver sin egen oppfatning av hva norsk kultur er. Derfor kan det være vanskelig å definere hva norsk kultur er. For å ta et eksempel; Denne personen fra Lofoten vil kanskje si at norsk kultur for han er fiske, personen fra Oslo vil kanskje si teater og reatauranter, mens personen fra Hedmarken ville endt opp med skiturer og bunad. Vi har alle forskjellige oppfatninger av hva norsk kultur er og det er viktig å forstå andres kulturer og respektere, men jeg vil si at fellesskapsfølesen er noe alle har som fellestrekk. Hvor ofte har man ikke stoppet i en butikk i utlandet og spurt: ''er du norsk også?''




Det beskrivene kulturbegrepet

- Forklaring på at folk handler som de gjør

Det beskrivende kulturbegrepet vil si at man beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Det er viktig å forstå hva mennesker gjennom tidene har oppdaget og vedlikeholdt, man er ikke alltid like klar over verdiene eller tradisjonen en aktivitet o.l har. Å være fordomsfri og ikke dømme over kulturelle aktiviter, men prøve å forstå meningen og aksepterer er viktig når det gjelder det beskrivende kulturbegpret. Alle i en kultur deler verdier, regler og normer- en essens, derfor omtales det beskrivende kulturbegrepet som et av de mest maktfulle begrepene gjennom tidene.




Ungdomskultur kan være et beskrivende kulturbegrep


Ungdomskultur er en subkultur- en kultur som finnes innenfor en annen større kultur. Ungdomskulturen kommer i forskjellige pakker. Hver pakke har sin egen stil og spesielle måte å være på som skiller den fra barn-og voksen stadiet og vi er alle klar over at det er finnes flere aldre imellom. Det finnes mange forskjellige kulturer innenfor en større kultur som nevnt. En unggsdomskultur er en stor gruppe, men det finnes mange forskjellige ungdomskulturer. Vi har ungdomsmote som har preget hverdagen til mange ungdommer. Da olabuksene ble in, da det ble mote å ha stikk rundt buksebeina o.l, ungdomsmusikk hvor vi har rockenshistorie, techno og mange flere. Ungdomsspråk som bare ungdom skjønner. Ulike slanguttrykk som får foreldre og lærer til å heve øyenbryna. Det er masse man kan trekke fram som ungdomskultur, men det er sikkert og visst at ungdommer har og er en stor del av befolkningen og har vært med på å forme norsk kultur.


Det dynamiske kulturbegrepet
''Jeg blir til i møte med deg''

Det dynamiske kulturbegrepet er noe vi mennesker lever med daglig. Vi utvikler både oss selv og kulturen ved å kommunisere med hverandre. Man lærer av hverandre, prøver å forstå hverandre, vi skaffer oss kunnskap av ulike situasjoner og forskjellige kulturer blant de menneskene vi omgås daglig. Vi skaper kultur mellom mennesker i samhandling.




Språk kan være et eksempel på et dynamisk kulturbegrep


Det norske språket vårt er stadig i forandring og vi blir påvirket av personene og teknologien vi omgås med daglig. Vi lærer nye ord og uttrykk gjennom Tv, venner, musikk o.l, som vi bruker i dagligtalen. Slangord og forkortelser av ord er et slags ''kodespråk'' mellom norsk og andre ungdommer i dag. Foreldre og besteforeldre kan nok få problemer med å skjønne alt vi sier og hva det betyr, men når ungdommer snakker med hverandre er det deres måte å kommunisere på. Språket vårt blir mer og mer påvirket av engelsk og vi skaffer oss kunnskap og lærer av hverandre når vi kommuniserer med hverandre. Sånn vi snakker med vennene våres, snakker vi ikke med besteforeldrene våre. Vi har ulike verdier i de forskjellige sosiale gruppene vi tilhører, og det er viktig og prøve å forstå disse verdiene. Det norske språket er stadig i forandring. Måten vi sosialiserer oss på og kunnskapen vi får av andre kulturer skaper sosiale felleskap.





Øyvind Dahl , Lærerverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)