onsdag 14. oktober 2009



Å leve mellom eller i to kulturer



Det kan være utfordrende å leve mellom eller i to kulturer. Hver kultur har felles språk, felles erfaringer og felles verdier er viktige elementer i kulturene, så hvis man lever mellom eller i to kulturer kan det være vanskelig å tilfredsstille begge kulturenes verdier og kunnskaper. Filmen ''East is east'' er et godt eksempel på hvordan det er å leve mellom eller i to kulturer.


''East is east'' (øst er øst) laget år 1999 er skrevet av Ayub Khan og produsert av Leslee Udwin og Alan Wands . Det er en britisk komedie hvor vi følger livet til en pakistansk/britisk familie,Khan, som bor i Manchester tidlig på 1970-tallet. Den handler om hvordan det er er å leve i og med to kulturer.


Faren George er fra Pakistan og har sine verdier og normer, men han er gift med ei britisk dame som er en total kontrast av han selv. George er svært opptatt av å oppdra sine sju barn på sine muslimske tradisjoner og regler, mens kona Ella først og fremst er opptatt av at barna skal være lykkelige. Men det er ikke lett for George når ham både må tilfredsstille kona og det pakistanske miljøet og det er heller ikke lett for Ella når hun føler hun står mellom sin mann og sine barn. Barna føler seg mest som britiske ettersom de har en britisk mor, de er oppvokst i England, britisk skole og britiske venner, men de føler de står med et bein i to forskjellige kulturer og at de har to identiteter. De vil ikke såre faren sin og gjør alt for og ikke skape noen problemer. Et eksempel fra filmen er når ungene spiser svinekjøtt, selv om faren er muslim og de vet at han ikke godtar dette. Så når de oppdager at faren er på vei hjem, kaster de alt kjøttet og sprayer med godlukt og lufter ut hele huset for at han ikke skal oppdage at de har spist svinekjøtt i all hemmelighet. Et annet er når faren har bestemt hvem de skal gifte seg med (arrangert ekteskap) svarer den ene sønnen som skal bli giftet bort: ''kanskje pappa blir fornøyd, hvis bare en av oss gifter oss''. De vil gjøre han lykkelig, men de vet begge at de ikke vil.


Barna lever også med et slags kodesett. Innenfor husets fire vegger lever de etter foreldrenes, spesielt farens regler, mens utenfor huset drar de på fester, dater britiske kvinner og gjør alt for å passe inn hos sine venner. Slik er det nok også med dagens norske innvandrere. De er vant med andre tradisjoner og skikker og skjønner ikke helt skikkene og tradisjonen som foreldrene står for. Man blir litt dratt i begge retninger. Og lever med en slags dobbeltmoral, fordi de vil ikke skuffe noen av partene. Dette gjenspeiles ofte i filmen.



Når man snakker om bindestreksidentitetene som er forsøk på å bygge bro mellom to atskilte kategorier: britisk-pakistansk og mange andre. Som i filmen så lever spesielt barna pakistansk innenfor husets fire vegger, men så fort de er ute av døra, blir de i de fleste henseender britiske. Bindestreksidentitene forutsetter at det stadig er tydelige forskjeller mellom de to kulturene det er snakk om, og i filmen kommer dette tydelig frem. Hele familien sliter litt med identitet. Man kan kanskje si at faren er klar over hva han vil og det er ingen utvei enn at barna lyder han, men utover i filmen kan man se at han oppdager at han sliter med å finne ut hvem han egentlig er og hvorfor han gjør som han gjør. Han blir rett og slett frustrert over at ungene hans har tilpasset seg den engelske levemåten så godt og dette fører til en kulturkollisjon som igjen fører til en konflikt. De klarer ikke å bli enig på grunn av den store kulturavstanden.


Når det gjelder den store kulturavstanden, kan man se dette når George og Ella snakker sammen om den yngste sønnen skal omskjæres. Det er noen guttunger som oppdager at yngste sønnen til George ikke er omskåret. George forteller til kona si at han må gjøre det, men hun er ikke enig at han trenger å gjøre det. Han har jo blitt stor, men etter skriking og George sitt siste ord i saken, kan ikke Ella gjøre noe annet enn å høre på George. Hun prøver å forstå at det er slik hans tradisjon og verdier er selv om hun ikke vil at sønnen skal utsettes for det.

Det finnes flere eksempler på fordommer og stereotypier i filmen og ellers i dag. Mange har gjort seg opp en mening på forhånd, og vil ikke være åpne for forandringer. Faren har sine tanker om hvordan det engelske samfunnet er, og har ikke alltid positive tanker om det britiske folket. En annen mann som skiller seg ut i filmen er naboen. Han har bare negative tanker om familien og driver en egen mot kampanje mot innvandrere, selv om han aldri har turt å snakke med dem, men har velger å tro på all sladder og andres meninger om familien og drar alle pakistanere under samme kam.


Utfordringene med å leve mellom eller i to kulturer er mange. Hver sin part har sine forventninger og sine ønsker, men du som person som står i mellom har kanskje ikke de samme ønskene, så da kan det bli vanskelig å velge hvilken side man skal stå på, for og blidgjøre personens forventninger. Om man skal tenke på seg selv eller personens forventinger kan by på mange utfordringer og konflikter når lever mellom eller i to kulturer og utfordringene da er mange.


Kilder: http://www.nfi.no/barnunge/filmstudieark/film.html?id=126

http://www.culturekiosque.com/nouveau/cinema/rheeastb.htmlhttp://www.screenonline.org.uk/film/id/452266/index.html
Kapittelet ''interkulturell kommunikasjon''






onsdag 9. september 2009

Hva er norsk kultur i 2009?


Det er vanskelig å vite hva norsk kultur er. Det finnes så mange ulike svar. Det er store forskjeller fra en som bor i Lofoten med kysten rundt seg, en som bor i bykjernen i Oslo og en som bor på hedmarken hvor bondekulturen er en del av kulturen. Alle har visse fellestrekk, men alle har kanskje hver sin egen oppfatning av hva norsk kultur er. Derfor kan det være vanskelig å definere hva norsk kultur er. For å ta et eksempel; Denne personen fra Lofoten vil kanskje si at norsk kultur for han er fiske, personen fra Oslo vil kanskje si teater og reatauranter, mens personen fra Hedmarken ville endt opp med skiturer og bunad. Vi har alle forskjellige oppfatninger av hva norsk kultur er og det er viktig å forstå andres kulturer og respektere, men jeg vil si at fellesskapsfølesen er noe alle har som fellestrekk. Hvor ofte har man ikke stoppet i en butikk i utlandet og spurt: ''er du norsk også?''




Det beskrivene kulturbegrepet

- Forklaring på at folk handler som de gjør

Det beskrivende kulturbegrepet vil si at man beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Det er viktig å forstå hva mennesker gjennom tidene har oppdaget og vedlikeholdt, man er ikke alltid like klar over verdiene eller tradisjonen en aktivitet o.l har. Å være fordomsfri og ikke dømme over kulturelle aktiviter, men prøve å forstå meningen og aksepterer er viktig når det gjelder det beskrivende kulturbegpret. Alle i en kultur deler verdier, regler og normer- en essens, derfor omtales det beskrivende kulturbegrepet som et av de mest maktfulle begrepene gjennom tidene.




Ungdomskultur kan være et beskrivende kulturbegrep


Ungdomskultur er en subkultur- en kultur som finnes innenfor en annen større kultur. Ungdomskulturen kommer i forskjellige pakker. Hver pakke har sin egen stil og spesielle måte å være på som skiller den fra barn-og voksen stadiet og vi er alle klar over at det er finnes flere aldre imellom. Det finnes mange forskjellige kulturer innenfor en større kultur som nevnt. En unggsdomskultur er en stor gruppe, men det finnes mange forskjellige ungdomskulturer. Vi har ungdomsmote som har preget hverdagen til mange ungdommer. Da olabuksene ble in, da det ble mote å ha stikk rundt buksebeina o.l, ungdomsmusikk hvor vi har rockenshistorie, techno og mange flere. Ungdomsspråk som bare ungdom skjønner. Ulike slanguttrykk som får foreldre og lærer til å heve øyenbryna. Det er masse man kan trekke fram som ungdomskultur, men det er sikkert og visst at ungdommer har og er en stor del av befolkningen og har vært med på å forme norsk kultur.


Det dynamiske kulturbegrepet
''Jeg blir til i møte med deg''

Det dynamiske kulturbegrepet er noe vi mennesker lever med daglig. Vi utvikler både oss selv og kulturen ved å kommunisere med hverandre. Man lærer av hverandre, prøver å forstå hverandre, vi skaffer oss kunnskap av ulike situasjoner og forskjellige kulturer blant de menneskene vi omgås daglig. Vi skaper kultur mellom mennesker i samhandling.




Språk kan være et eksempel på et dynamisk kulturbegrep


Det norske språket vårt er stadig i forandring og vi blir påvirket av personene og teknologien vi omgås med daglig. Vi lærer nye ord og uttrykk gjennom Tv, venner, musikk o.l, som vi bruker i dagligtalen. Slangord og forkortelser av ord er et slags ''kodespråk'' mellom norsk og andre ungdommer i dag. Foreldre og besteforeldre kan nok få problemer med å skjønne alt vi sier og hva det betyr, men når ungdommer snakker med hverandre er det deres måte å kommunisere på. Språket vårt blir mer og mer påvirket av engelsk og vi skaffer oss kunnskap og lærer av hverandre når vi kommuniserer med hverandre. Sånn vi snakker med vennene våres, snakker vi ikke med besteforeldrene våre. Vi har ulike verdier i de forskjellige sosiale gruppene vi tilhører, og det er viktig og prøve å forstå disse verdiene. Det norske språket er stadig i forandring. Måten vi sosialiserer oss på og kunnskapen vi får av andre kulturer skaper sosiale felleskap.





Øyvind Dahl , Lærerverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)