'' Det siste måltid''

I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.

Bildet er tatt fra: http://www.puzzlehouse.com/images/webpage/lastsupper3000.jpg


Nina, Christoffer og Ida

Matkultur

Mat er en viktig del av kulturen våres og definerer oss enkeltpersoner og sier hvem vi er. Trøndere forbinder man med maten sodd, krabber på Sørlandet og kjøttkaker på Hedmarken. Våre mattradisjoner er med på å forme oss som personer og er en viktig del av vår kulturarv, men vi nordmenn skal ikke legge skjul på at vi blir inspirert av resten av verden. Vi putter gjerne litt krydder og piffer opp maten med litt ingredienser og andre retter fra verden. Mange turister legger vekt på naturen, hva naturen har å tilby, men noen kommer også hit bare på grunn av maten og det er da de sier man virkelig får oppleve hva Norge har å tilby, men det finnes ikke noe bedre enn å spise mat ute i naturen!

Hjemme er det viktig å spise de tradisjonelle rettene som, kjøttkaker, fårikål og fisk, men vi er også opptatt av å prøve ut andre matretter fra andre land og mikse og piffe opp maten med ulike kryddere og retter fra rundt omkring i verden, som de fleste nordmenn gjør. Pizza, indisk mat og fisk fra Lofoten ligger noen ganger på tallerken hjemme, men alle faller ikke alltid like godt i smak. Men man merker fort når man er borte, kanskje i utlandet at man savner de klassiske og tradisjonelle rettene som er hjemme. Har man vært borte fra mamma sine gode kjøttkaker en stund er savne stort, og det sier noe om hvor viktig mat er for vår kultur.

Vennene dine er med på å påvirke deg når det kommer til mat. De kan anbefale en god rett som ikke er fra Norge og dele sine erfaringer fra matveien. Med i dag er det mer vanlig blant vennene mine og ungdommer generelt å dra å kjøpe seg en kebab enn å kjøpe noe som er typisk norsk. Vi er nysgjerrige når det gelder nye matretter og vi er ganske gode på å utforske hverandres forslag og erfaringer i mat-verden. Vi vil føle oss internasjonal og det er kanskje en fordel hvis vi reiser bort å kjøpe en kebab eller noe annet som ikke er så vanlig, bare fordi vi har utforsket en del på forhånd og har litt kunnskap.

Jeg husker når jeg gikk i barnehagen så hadde vi sånn internasjonal mat uke av noe slag, og det var et spesielt møte med indisk ris og en sterk gul saus når du bare var fire år gammel. Husker ikke så mye av denne episoden, men husker det var ekstremt gøy å spise bare med hendene. Det fikk man jo aldri lov til hjemme!

I dette klippet er det mye innslag av humor, ironi og turtaking. Linn Skåber tar i bruk turtaking ved å heve stemmen sin og bruker kroppsspråket for å få ordet. Som å løfte hånda si og markerer at hun skal si mer. Ironi blir brukt flere ganger i løpet av klippet som f.eks, når Jon Almaas drar frem femtilappen han har i lomma for å bruke som lommetørkle når det snakkes om velstanden i verden.

Ida N, Christoffer og Nina

På'n igjen

Nå har vi snakket om høflighet, slangord, turskifte og mye mer. Du verden, du verden.

Personlig sett kommer det an på hvem jeg omgås med og hvem jeg snakker med når jeg skal bruke høflighet. Er jeg ute med venner blir bruken av høflighet kanskje ''glemt'' litt mer, enn når jeg omgås med andre mennesker som jeg ikke kjenner så godt. Man vil jo gi et godt førsteinntrykk, men er jeg med familien varierer det litt. Hos bestemor og bestefar er det viktig å være høflig. De gamle er nøye på det med høflighet, og spesielt besteforeldrene mine. Bruker man ikke,, vær så snill'' ,,er du snill'' og lignende kan det virke avisende og uhøflig. Det gjelder også mange andre steder, men besteforeldrene mine er nøye på akkurat det.

Tror heller ikke besteforeldre skjønner noe av slangord eller turskifte, egentlig skjønner ikke jeg så mye av slangord heller, men eldre folk generelt hever nok mer på øyenbryna enn det vi unge gjør. Det er et slags hemmelig kodespråk oss imellom, så det er ikke rart andre ikke skjønner bæret av det som blir sagt. Og det er ikke rart det skaper forvirring blant folk som står utenfor. Mange av de ordene vi bruker kommer fra engelsk og vi er flinke til og snappe opp noen slangord her og der i filmer, når vi hører på musikk osv. Turskifte skjønner besteforeldre hvertfall ikke bæret av. Her snakker vi i munnen på hverandre rett som det er, og hvis vi ikke får ordet, hever vi bare stemmen litt. Det løser som regel alt, men her har nok alle litt og lære.

Dagens tanker om verbal kommunikasjon

I dag har vi snakket om verbal kommunikasjon. Og verbal kommunikasjon er det muntlige språket vårt som vi kommuniserer ved bruk av ord.
Det er rart å tenke på at vi allerede som små, lærer oss ord og mange uttrykk som vi snapper opp av foreldre og andre mennesker rundt oss. Hva vi skal si for å bli forstått og hvordan vi gir uttrykk for glede, sorg og sinne. At vi har en medfødt språkevne, at det finnes en medfødt grammatikk, som den nordamerikanske språkforskeren Noam Chomsky sier, er merkelig.

Allerede som barn har man utviklet den grammatiske kompetansen som omfatter fire fagområder. Fonologi (studiet av uttale), morfologi (ord-og bøyningslære), syntaks (setningsbygning) og semantikk (betydning i ord og setninger). Eksemplet << Jeg skal ha et glass vann>> sier at du her en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og også syntaktisk (setningsbygning), morfologisk (bøyning) og fonologisk ( uttale) kompetanse. Dette høres svært komplisert og merkelig ut, og det gjør det enda mer merkelig når det sies at vi allerede som barn har lært oss dette. Den kommunikative kompetansen viser at vi vet hvilke ord vi skal bruke og hvilken måte vi skal uttrykke oss på i en bestemt setting og overfor bestemte mennesker. Vi lærer av erfaring og vi lærer av våre feil. Vi lærer hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner, og hvordan vi skal kommunisere på ulike måter for å oppnå god kommunikasjon med hverandre. Man ville nok ikke kommunisert med kongen på samme måte som med venner og nær familie, vi ville kommunisert og oppført oss annerledes hvis vi snakker i telefonen med en fremmed person.

Vi snakket også om det å lære seg språk. Lære seg et helt annet språk-fremmedspråk eller andrespråk. En ting er å lære seg morsmålet, det er ingen problem, for det går nesten automatisk, men det å lære seg et helt nytt språk er utfordrende. Det er vanligvis lettere å lære seg et språk som er fra samme språkfamilie, i motsetning til et som ikke er beslektet. Man kobler ord og uttrykk som man har hørt og brukt før og får en kobling mellom ditt morsmål og fremmedspråk. Man kan lære språk på to forskjellige måter: formelt og uformelt. Formelt vil si at man får undervisning, f.eks. et kurs, mens uformelt skjer ved at du omgås med folk som har språket som morsmål. Kanskje det er bedre å leve med de som har språket som morsmål enn å ta kurs?