På'n igjen

Nå har vi snakket om høflighet, slangord, turskifte og mye mer. Du verden, du verden.

Personlig sett kommer det an på hvem jeg omgås med og hvem jeg snakker med når jeg skal bruke høflighet. Er jeg ute med venner blir bruken av høflighet kanskje ''glemt'' litt mer, enn når jeg omgås med andre mennesker som jeg ikke kjenner så godt. Man vil jo gi et godt førsteinntrykk, men er jeg med familien varierer det litt. Hos bestemor og bestefar er det viktig å være høflig. De gamle er nøye på det med høflighet, og spesielt besteforeldrene mine. Bruker man ikke,, vær så snill'' ,,er du snill'' og lignende kan det virke avisende og uhøflig. Det gjelder også mange andre steder, men besteforeldrene mine er nøye på akkurat det.

Tror heller ikke besteforeldre skjønner noe av slangord eller turskifte, egentlig skjønner ikke jeg så mye av slangord heller, men eldre folk generelt hever nok mer på øyenbryna enn det vi unge gjør. Det er et slags hemmelig kodespråk oss imellom, så det er ikke rart andre ikke skjønner bæret av det som blir sagt. Og det er ikke rart det skaper forvirring blant folk som står utenfor. Mange av de ordene vi bruker kommer fra engelsk og vi er flinke til og snappe opp noen slangord her og der i filmer, når vi hører på musikk osv. Turskifte skjønner besteforeldre hvertfall ikke bæret av. Her snakker vi i munnen på hverandre rett som det er, og hvis vi ikke får ordet, hever vi bare stemmen litt. Det løser som regel alt, men her har nok alle litt og lære.