Fahrenheit 9/ 11

Fahrenheit 9/11(2004) er en amerikansk dokumentar film som er produsert av Michael Moore. Dokumentar filmen retter med kritiske blikk på president George W. Bush, krigen mot terrorisme, og hvordan invasjonen av Irak ble framstilt av amerikanske medier.

Michael Moore fremstiller George W. Bush som en person som er mer opptatt av golf, penger og sine ferieturer istedenfor fred og landets beste. Gjennom hele filmen fremstiller Moore Bush som en person som aldri burde ha vært president, men som ble det på grunn av faren hans og vennekretsen. Flere scener viser Bush som en president som ikke har en anelse om hvordan ting skal gjøres og handles og prioriterer heller ferieturer fremfor fred i verden.

Klippingen i filmen ligger med en baktanke: fremstille Bush på en negativ måte. I filmen ser vi som regel bare klipp der Bush ikke har en anelse av hva som skjer og ikke aner hva han skal gjøre. Han har rett og slett ikke kontroll, og det får Moore svært godt frem ved hjelp av lange scener. Når Moore snakker om terrorangrepet skjer klippingen raskt. Det får frem en dramatisk stemning i forhold til raske klipp når Bush er på alle ferieturene sine og koser seg med golf. Klippingen av Bush viser en helt annen side av han og dette gjør at det hele blir komisk. Bush som en som bryr seg mer om sitt eget beste enn landets beste er kanskje ikke sant, men på grunn av klippingen i filmen er det dette inntrykket vi sitter igjen med og gjør at de fleste folk kjenner han som en slik person.

Musikk forsterker allerede budskapet vi har av Bush fra før av. Bruk av humoristisk cowboy musikk og felemusikk når Bush snakker, gjør noe dumt eller viser ferieturene hans får han til å virke svært useriøs og forsøker kanskje å hindre at president George W. Bush blir gjenvalgt som president. Når Moore viser de dramatiske scene av drepte soldater og angrepet på World Trade Center blir musikken svært dramatisk og trist som med en gang skaper en seriøs og alvorlig side av saken.

Moore spiller mye på følelsene til mottakerne i filmen. Et eksempel på dette er når en kvinne gråter over sin sønn som døde i Irak og flere pårørende som ikke finner igjen sine familiemedlemmer etter angrepet på World Trade Center og de etterlatte i samfunnet. Dette er bruk av patos og får i gang mottakerne sine følelser og tanker. Moore bruker også de to andre appellformene logos og etos. Logos bruker han når han legger frem krigsrapporter som har blitt endret på og når han henviser til annet fakta. At filmen har vunnet en Oscar og en vant Gullpalmen som er den mest prestisjebetonte prisen som deles ut under en festival i Cannes, gir filmen en troverdighet.

Fahrenheit 9/ 11 er regnet som en dokumentar film og oppfyller kravene innenfor denne sjangeren. Det er virkelighet, men filmen viser bare en side av saken og får mottakerne bare inn på negative saker. Moore stiller seg ikke nøytral og blir mer subjektiv enn objektiv som gjør at det er litt vanskelig og karakterisere det som en ekte dokumentar film.

http://39escalones.files.wordpress.com/2008/07/931054fahrenheit-9-11-posters.jpg
http://www.jesus-is-savior.com/Evils%20in%20Government/911%20Cover-up/fahrenheit-911-bush_just_sat_there.jpg