Fahrenheit 9/ 11

Fahrenheit 9/11(2004) er en amerikansk dokumentar film som er produsert av Michael Moore. Dokumentar filmen retter med kritiske blikk på president George W. Bush, krigen mot terrorisme, og hvordan invasjonen av Irak ble framstilt av amerikanske medier.

Michael Moore fremstiller George W. Bush som en person som er mer opptatt av golf, penger og sine ferieturer istedenfor fred og landets beste. Gjennom hele filmen fremstiller Moore Bush som en person som aldri burde ha vært president, men som ble det på grunn av faren hans og vennekretsen. Flere scener viser Bush som en president som ikke har en anelse om hvordan ting skal gjøres og handles og prioriterer heller ferieturer fremfor fred i verden.

Klippingen i filmen ligger med en baktanke: fremstille Bush på en negativ måte. I filmen ser vi som regel bare klipp der Bush ikke har en anelse av hva som skjer og ikke aner hva han skal gjøre. Han har rett og slett ikke kontroll, og det får Moore svært godt frem ved hjelp av lange scener. Når Moore snakker om terrorangrepet skjer klippingen raskt. Det får frem en dramatisk stemning i forhold til raske klipp når Bush er på alle ferieturene sine og koser seg med golf. Klippingen av Bush viser en helt annen side av han og dette gjør at det hele blir komisk. Bush som en som bryr seg mer om sitt eget beste enn landets beste er kanskje ikke sant, men på grunn av klippingen i filmen er det dette inntrykket vi sitter igjen med og gjør at de fleste folk kjenner han som en slik person.

Musikk forsterker allerede budskapet vi har av Bush fra før av. Bruk av humoristisk cowboy musikk og felemusikk når Bush snakker, gjør noe dumt eller viser ferieturene hans får han til å virke svært useriøs og forsøker kanskje å hindre at president George W. Bush blir gjenvalgt som president. Når Moore viser de dramatiske scene av drepte soldater og angrepet på World Trade Center blir musikken svært dramatisk og trist som med en gang skaper en seriøs og alvorlig side av saken.

Moore spiller mye på følelsene til mottakerne i filmen. Et eksempel på dette er når en kvinne gråter over sin sønn som døde i Irak og flere pårørende som ikke finner igjen sine familiemedlemmer etter angrepet på World Trade Center og de etterlatte i samfunnet. Dette er bruk av patos og får i gang mottakerne sine følelser og tanker. Moore bruker også de to andre appellformene logos og etos. Logos bruker han når han legger frem krigsrapporter som har blitt endret på og når han henviser til annet fakta. At filmen har vunnet en Oscar og en vant Gullpalmen som er den mest prestisjebetonte prisen som deles ut under en festival i Cannes, gir filmen en troverdighet.

Fahrenheit 9/ 11 er regnet som en dokumentar film og oppfyller kravene innenfor denne sjangeren. Det er virkelighet, men filmen viser bare en side av saken og får mottakerne bare inn på negative saker. Moore stiller seg ikke nøytral og blir mer subjektiv enn objektiv som gjør at det er litt vanskelig og karakterisere det som en ekte dokumentar film.

http://39escalones.files.wordpress.com/2008/07/931054fahrenheit-9-11-posters.jpg
http://www.jesus-is-savior.com/Evils%20in%20Government/911%20Cover-up/fahrenheit-911-bush_just_sat_there.jpg

Leseteori

''DET RØDE GARDIN'' (novelle, 1899), Amalie Skram

Historisk- biografisk metode:

Amalie Skram var en naturalist som provoserte med sine skildringer som egentlig skulle skjules for samfunnet. Amalie Skram skrev om fattigdom, seksualitet og moral. Hun var også svært detaljorientert, pessimist og opptatt av arv og miljø og sin tro på fremtid.

Den røde glorete gardinen ble sett på som djevelsk og knytta til seksualitet og den er et frampek på kvinnens død senere i novellen. Amalie Skram har skrevet ''Karens jul'' som også handler om død og fattigdom.


Nyhistorisme:

''Det røde gardin'' og ''Karens jul'' er tekster Skram har skrevet og som kan sammenlignes med tema og miljø. Begge handler og fattigdom, død og utspiller seg i fattige kår.

Når det gjelder kvinnesyn i '' Det røde gardin'' ser man at kvinnen fortsatt har respekt for mannen og kvinnens posisjon har en dårligere rang enn mannen.

Det fortelles ikke noe om rettssystem i ''Det røde gardin'', men Amalie Skram skriver noe om dette i ''Karens jul''.


Nykritikk:

''Det røde gardin'' er en novelle hvor det har blitt brukt virkemidler som frampek, gjentakelser, mange skildringer og bruk av adjektiver for å beskrive. Kvinnens oppførsel har også en stor rolle i novellen. Novellen er kronologisk og alt skjer under kort tid, som gjør at vi får vite mye på et kort tidsrom og den tar også opp kristelige temaer.

Språket i novellen er veldig pent skrevet, som gir et inntrykk av at de er av god klasse. Språket viser også respekt, fordi de snakker pent og henvender seg til personer ved bruk av høflig form.


Reader-response:

''Det røde gardin'' åpner opp for mange tolkninger. Man kan tolke den seksuelt eller som en hverdagssituasjon. I tekstene som Amalie Skram skriver må man ofte lese mellom linjene for å forstå budskapet, og da oppdager man at det kan ligge en annen mening bak budskapet hun sender ut. Alder kan ha noe å si for tolkningfellesskapet. Samtidig som arv og miljø spiller også en rolle for hvordan man tolker teksten.

Ida N og Nina

La oss reflektere over det vi har lært!

Nå har vi en periode jobbet mye med tekst, men hva er en tekst? De fleste vil tenke på den skriftlige teksten, den teksten vi til daglig leser i avsier, blader og bøker. Men en tekst består ikke bare av skrift. En tekst er satt sammen av flere tegn som er vevd sammen til en lengre sekvens. Dette kan opptre i musikk, film og i tale. De er satt sammen av mange små biter i form av bokstaver, lyder og bilder som sammen utgjør en større sammenheng og som danner grunnlaget for en mening.

Vi har også jobbet med sammensatte tekster, og det vil si at vi har ulike teksttyper som har blitt knytt sammen. En film er et godt eksempel på dette. Her har vi musikk, tale, skrift i tillegg til bilde som beveger seg over lerretet. Men det som kjennetegner sammensatte tekster, er at de kombinere ulike teksttyper og at de spiller på ulike modi (musikk, effekter, tale).


''Thriller'' er et eksempel på sammensatt tekst. Her kombiner Michael Jackson dans, sang,ulike musikksjangre og drama.

Vi har også vært innom et kapittel som handlet om tekst og samfunn. Her har vi blant annet snakket om tekstuell kontekst hvor vi svingte innom temaet ordnivå. Ordnivå vil si at vi må ha en viss kunnskap om språket som er i bruk for å forstå de ulike tegnene og orda i en tekst. Et ord kan ha flere betydninger, men da trenger vi den kunnskapen om språket for å forstå meningen til ordet, slik at det ikke blir misforståelser. Ordbruken og uttrykksmåter ligger også under temaet ordnivå. Flere ting kan uttrykkes på ulike måter og med ulike ord. Menneske som blir oppfatta som
''terrorist av noen, vil for andre ha betydningen frihetskjemper''.

Noe spennende og interessant vi også har vært innom er sampling. Det innebærer at man kopierer ut en liten bit fra en allerede eksisterende låt, og bruker den som utgangspunkt for en ny låt. Det har blitt mer vanlig de siste årene å skape en en helt ny musikk ved bruk av sampling. Blant annet har artiser som Madonna, P Diddy, og The Baseballs hatt store suksess med sampling. Noen bloggere har også tatt i bruk samling ved at de tar tittelen på en sangtekst og bruker den som overskrift og til å beskrive hvordan dagen er, eventuelt blir.



''Hung up'' av Madonna fikk en stor suksess som var basert på et sample av ABBAS ''Gimme gimme gimmme''.

Ikke-verbal kommunikasjon

''Himmelblå- Roy på date''

Roy drar ned til baren for å dra på en date. Man kan allerde se når han kommer inn i baren at han har en veldig spent og usikker holding, men prøver å virke tøff og slår seg fort ned med et glass munkholm. Etter en stund kommer Monica inn. Monica er en gammel kjenning fra barneskolen og de får fort kontakten, og Roy finner fort ut at det er Monica som er hans date. Når han finner ut dette ser man på ansikts uttrykket(mimikken) at han er svært overrakset, mest skremt og lurer på hvorfor han gjør dette, men prøver å smile og virke glad. De har jo ikke sett hverandre siden barneskolen.

Roy sender også ut ikke-verbal signaler, som utseende, klær og farger. Både utseende, klærne og fargen på buksa og jakka sender ut at han er ensom, trenger oppmerksomhet og at han er en skikkelig ungkar, slik jeg ser det, mens han vil kanskje få frem at han bra med penger og tar vare på seg selv.

'' Det siste måltid''

I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.

Bildet er tatt fra: http://www.puzzlehouse.com/images/webpage/lastsupper3000.jpg


Nina, Christoffer og Ida

Matkultur

Mat er en viktig del av kulturen våres og definerer oss enkeltpersoner og sier hvem vi er. Trøndere forbinder man med maten sodd, krabber på Sørlandet og kjøttkaker på Hedmarken. Våre mattradisjoner er med på å forme oss som personer og er en viktig del av vår kulturarv, men vi nordmenn skal ikke legge skjul på at vi blir inspirert av resten av verden. Vi putter gjerne litt krydder og piffer opp maten med litt ingredienser og andre retter fra verden. Mange turister legger vekt på naturen, hva naturen har å tilby, men noen kommer også hit bare på grunn av maten og det er da de sier man virkelig får oppleve hva Norge har å tilby, men det finnes ikke noe bedre enn å spise mat ute i naturen!

Hjemme er det viktig å spise de tradisjonelle rettene som, kjøttkaker, fårikål og fisk, men vi er også opptatt av å prøve ut andre matretter fra andre land og mikse og piffe opp maten med ulike kryddere og retter fra rundt omkring i verden, som de fleste nordmenn gjør. Pizza, indisk mat og fisk fra Lofoten ligger noen ganger på tallerken hjemme, men alle faller ikke alltid like godt i smak. Men man merker fort når man er borte, kanskje i utlandet at man savner de klassiske og tradisjonelle rettene som er hjemme. Har man vært borte fra mamma sine gode kjøttkaker en stund er savne stort, og det sier noe om hvor viktig mat er for vår kultur.

Vennene dine er med på å påvirke deg når det kommer til mat. De kan anbefale en god rett som ikke er fra Norge og dele sine erfaringer fra matveien. Med i dag er det mer vanlig blant vennene mine og ungdommer generelt å dra å kjøpe seg en kebab enn å kjøpe noe som er typisk norsk. Vi er nysgjerrige når det gelder nye matretter og vi er ganske gode på å utforske hverandres forslag og erfaringer i mat-verden. Vi vil føle oss internasjonal og det er kanskje en fordel hvis vi reiser bort å kjøpe en kebab eller noe annet som ikke er så vanlig, bare fordi vi har utforsket en del på forhånd og har litt kunnskap.

Jeg husker når jeg gikk i barnehagen så hadde vi sånn internasjonal mat uke av noe slag, og det var et spesielt møte med indisk ris og en sterk gul saus når du bare var fire år gammel. Husker ikke så mye av denne episoden, men husker det var ekstremt gøy å spise bare med hendene. Det fikk man jo aldri lov til hjemme!

I dette klippet er det mye innslag av humor, ironi og turtaking. Linn Skåber tar i bruk turtaking ved å heve stemmen sin og bruker kroppsspråket for å få ordet. Som å løfte hånda si og markerer at hun skal si mer. Ironi blir brukt flere ganger i løpet av klippet som f.eks, når Jon Almaas drar frem femtilappen han har i lomma for å bruke som lommetørkle når det snakkes om velstanden i verden.

Ida N, Christoffer og Nina